Høyere utdanning på college og universitet
Empowering young people since 1958!

Utdanningssystem

Du som skal studere i utlandet, kommer ganske sikkert til å støte på ord som du ikke kjenner igjen fra det norske utdanningssystemet. For at søknadsprosessen skal gå lettere kan du se oversikten vi har laget over vanlige begreper som benyttes for utdanning.

Community College / City College vs. College og universitet

I USA finnes det to ulike typer institusjoner for høyere utdanning. Community college eller city college er den ene typen. Dette er toårige skoler med studier på såkalt undergraduate-nivå, og har ikke de mest avanserte fagene. Et community college / city college er til for alle og tilbyr akademiske studier og også mer yrkesfaglige studier.

Mange lærere som underviser på denne typen skoler, har én fot innenfor arbeidslivet og én i skolen, og gir på den måten kunnskap tilbake til samfunnet på en god måte. Her kan du ta en toårig associate’s degree.

Den andre typen høgskole i USA kalles for college eller universitet. Dette er fireårige skoler (eller mer om du fortsetter mot mer avanserte studier) der du har mulighet til å ta en bachelorgrad. Les mer om ulike grader nedenfor.

Credits/Units/Points

Alle studier etter videregående skole består av et poengsystem. Hvert emne du studerer gir deg et visst antall poeng, avhengig av arbeidsbelastning og vanskelighetsgrad. I Norge heter dette helt enkelt studiepoeng, som settes i henhold til det såkalte ECTS-systemet (European Credit Transfer System).

I USA kalles poeng vanligvis credits eller units, og en del skoler bruker termen points. For å studere heltid i USA må du som internasjonal student studere minst 12 credits per semester, noe som normalt tilsvarer fire emner som alle teller 3 credits. Om du studerer i et semester eller år anbefales det å ta 15 credits per semester.

I Australia kalles poeng normalt for units. Hvis du skal studere heltid i Australia, må du som internasjonal student normalt studere minst 48 units per semester. Ett emne tilsvarer ofte 12 units, og som heltidsstudent tar du fire emner per semester.

I New Zealand kalles studiepoeng vanligvis for points. Hvis du skal studere heltid i New Zealand, må du som internasjonal student studere minst 60 units per semester. Emnene kalles ofte for "papers", og et emne er vanligvis verdt 15 points. Som heltidsstudent studerer du dermed fire papers per semester.

ECTS-poeng

ECTS står for European Credit Transfer System og er et poengsystem som brukes av mange land i Europa. Hvert emne du studerer gir deg et visst antall ECTS-poeng, avhengig av emnets arbeidsbelastning og vanskelighetsgrad. Systemet bygger på at ett skoleår omfatter 60 ECTS-poeng i alle land, uansett hvor langt skoleåret er. De norske studiepoengene på universiteter og høgskoler følger dette systemet.

Major/Minor/General Education/Electives

Når du skal studere etter videregående skole, velger du å spesialisere deg innenfor et bestemt område. Hovedfaget (der du tar flest poeng) kalles for Major, og det nest største faget kalles for Minor. General Education, som skal utvide studentens kunnskap og utdanning, består av emner innenfor fagområder som kunstvitenskap, matematikk, engelsk og samfunnsvitenskap. Disse fagene er ofte nødvendige å ta i USA om du ønsker en associate’s degree eller bachelorgrad. Men det finnes selvfølgelig unntak. Electives er valgfag som varierer fra student til student, avhengig av interesse.

Undergraduate studies

Universitetsstudier som fører til en associate’s degree eller en bachelorgrad.

Associate’s Degree

En associate’s degree er en høyskolegrad som du normalt sett oppnår etter to års studier, først og fremst i USA, men også til en viss grad i Australia. Det kan for eksempel være en Associate of Arts eller en Associate of Science. Denne graden har ingen ekvivalent i Norge. Du kan ta en associate’s degree på et community college / city college, eller på et college eller universitet. Mange studenter i USA velger å ta sin associate’s degree på et community college / city college og senere foreta en såkalt “transfer”, det vil si å overføre studiepoengene til et fireårig college eller universitet, og studere der i ytterligere to år for å ta en bachelorgrad.

Bachelorgrad

En utenlandsk bachelorgrad tilsvarer normalt en norsk bachelorgrad. I USA studerer man normalt fire år for å få en bachelorgrad, mens en norsk bachelorgrad normalt blir oppnådd etter tre års universitetsstudier. En bachelorgrad kan du ta på et college eller et universitet (se lenger opp om muligheten for å studere de to første årene på et community college / city college). I løpet av bachelorstudiene kan du spesialisere deg innenfor et studieområde og f.eks. ta en Bachelor of Business Administration eller en Bachelor of Science.

I Australia studerer man normalt sett tre år for å oppnå en bachelorgrad. Allerede i løpet av bachelorstudiene kan du spesialisere deg innenfor et studieområde og f.eks. ta en Bachelor of Business Administration eller en Bachelor of Science.

I Europa studerer man normalt sett tre år for å oppnå en bachelorgrad. Allerede i løpet av bachelorstudiene kan du spesialisere deg innenfor et studieområde og f.eks. ta en Bachelor of Business Administration eller en Bachelor of Graphic Design.

Graduate/postgraduate studies

Når du har tatt en bachelorgrad eller tilsvarende, kan du velge å studere emner på et graduate- eller postgraduate-nivå. Dette er høyere utdanning som kan føre til en mastergrad.

Mastergrad

En utenlandsk mastergrad tilsvarer som oftest en norsk mastergrad, og det forutsettes at du har tatt en bachelorgrad tidligere. Stort sett tar det et og et halvt til to år å oppnå en mastergrad. Dette varierer mellom ulike skoler og ulike utdanninger.