{"id":12134,"date":"2024-03-01T09:00:00","date_gmt":"2024-03-01T09:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/preprod.sts-education.com\/blog\/2026\/03\/05\/noelle-studerte-pa-high-school-i-frankrike\/"},"modified":"2026-04-23T12:16:38","modified_gmt":"2026-04-23T12:16:38","slug":"noelle-studerte-pa-high-school-i-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.sts-education.com\/no\/high-school\/student-stories\/studenthistorier\/noelle-studerte-pa-high-school-i-frankrike\/","title":{"rendered":"Noelle valgte \u00e5 studere i Frankrike"},"content":{"rendered":"\n
\n

Noelle valgte \u00e5 studere i Frankrike<\/h1>\n<\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n
\"Noelle<\/picture><\/div><\/div><\/figure>\n\n\n\n
\n

Svensk-kanadiske Noelle er p\u00e5 utveksling i Frankrike og er en av v\u00e5re gjestebloggere.<\/em><\/p>\n

#1 I Sverige, f\u00f8r avgang<\/h2>\n

Eventyret mitt startet i sommer kl. 02.00 en kj\u00f8lig morgen i Sverige. Da regiontoget sakte n\u00e6rmet seg Arlanda, kunne jeg ikke unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sommerfugler i magen. Hvor skulle jeg ende opp, og hva ville familiens livsstil og interesser v\u00e6re? \u00c5 bo p\u00e5 en g\u00e5rd p\u00e5 landsbygda i Frankrike er naturligvis noe helt annet enn \u00e5 bo i en leilighet i Paris sentrum. Hvordan blir det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole? I Frankrike g\u00e5r man vanligvis p\u00e5 skole seks dager i uken. Fag som filosofi og morall\u00e6re er obligatoriske, og alt foreg\u00e5r selvsagt p\u00e5 fransk. Det er noe helt annet enn \u00e5 bestille en Croque Monsieur p\u00e5 kaf\u00e9. Ville jeg klare \u00e5 henge med?<\/p>\n

Alle STS' forberedende e-poster og mammas miniforedrag om hvor livsforandrende en kulturutveksling ville v\u00e6re, hadde plutselig innhentet meg. Sommeren var som et teppe under f\u00f8ttene mine som br\u00e5tt ble feid bort. Jeg skulle ikke til Frankrike om et \u00e5r, en m\u00e5ned eller en uke. Jeg skulle reise n\u00e5.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n

\n

Livet mitt var pakket ned i en koffert som veide litt over 23 kg. Jeg hadde sagt farvel, og n\u00e5 sto jeg ved gaten og nippet litt vemodig til min siste svenske kaffe. Jeg gikk bort til to andre svenske STS-utvekslingsstudenter, gjenkjennelige p\u00e5 de knallgule ryggsekkene vi hadde f\u00e5tt p\u00e5 et forberedelsesm\u00f8te noen m\u00e5neder tidligere. Vi sm\u00e5pratet nerv\u00f8st. Hvordan ville det bli? Ville spr\u00e5kkunnskapene v\u00e5re v\u00e6re gode nok til \u00e5 kommunisere med vertsfamiliene v\u00e5re? R\u00f8yker alle franskmenn en pakke sigaretter om dagen, g\u00e5r de i r\u00f8d beret og har bart?<\/p>\n

#2 Welcome Camp i Paris<\/h2>\n

Da vi landet p\u00e5 fransk jord, pr\u00f8vde jeg \u00e5 sette ordet "hjem" p\u00e5 dette fremmede stedet. Det stemte ikke helt enn\u00e5, men kanskje det ville gj\u00f8re det om noen m\u00e5neder. Jeg kjempet med det faktum at dette verken var en reise eller en lengre ferie – jeg var her for \u00e5 bygge et nytt liv… p\u00e5 fransk.<\/p>\n

Da vi ankom, fikk vi en velkomstleir som ga oss en myk landing. Her var det studenter fra hele verden – fra Japan til Brasil, Mexico til Polen, Bulgaria til Singapore og USA til Australia. Romkameraten min var en vennlig meksikansk jente som hjalp til med \u00e5 oversette Bad Bunnys sanger for meg, samtidig som hun lot meg smake p\u00e5 det eksotiske godteriet hennes, alt fra sukkerholdige pean\u00f8ttskiver til lange, r\u00f8de r\u00f8r fylt med ananasgel\u00e9 overtrukket med tamarind og chilipulver<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n

\"Noelle<\/picture><\/div><\/div><\/figure>\n\n\n\n
\n

I tre dager utforsket vi Paris og dyppet t\u00e6rne i det franske livet. Vi overlevde p\u00e5 baguetter og bakverk, kikket p\u00e5 Eiffelt\u00e5rnet, s\u00e5 Mona Lisa (eller La Joconde, som de lokale sier) i den flotte glasspyramiden Louvre, oppdaget kule eksentrisiteter p\u00e5 Grevin-museet og gikk oss uunng\u00e5elig vill p\u00e5 metroen. Vi streifet rundt i det flotte Montmartre-omr\u00e5det, holdt veskene v\u00e5re i n\u00e6rheten av lommetyver mens vi klatret opp p\u00e5 toppen av den hvite basilikaen Sacr\u00e9-C\u0153ur, beundret de livlige markedene med gateselgere som solgte suvenirer og kunst, kafeer med skr\u00e5tak og mange andre fargerike severdigheter.<\/p>\n

Jeg vandret sammen med en gruppe p\u00e5 fem andre utvekslingsstudenter. Vi hadde g\u00e5tt hele dagen, og den siste turen opp bakken til Montmatre i heteb\u00f8lgen hadde gjort oss slitne, s\u00e5 vi lette etter et koselig sted \u00e5 sette oss ned. Etter hvert fikk vi \u00f8ye p\u00e5 en s\u00f8t kaf\u00e9 med en bl\u00e5- og hvitstripet markise og en innbydende uteservering som strakte seg ut mot de smale brosteinsgatene. Det gikk en god stund etter at vi hadde satt oss ned, og det hadde fortsatt ikke kommet noen servit\u00f8r, s\u00e5 en av jentene reiste seg for \u00e5 hente noen av menyene ved inngangen, slik det er vanlig der hun kommer fra. P\u00e5 vei tilbake til bordet ble hun avbrutt av en dypt forn\u00e6rmet kelner som s\u00e5 d\u00f8mmende opp og ned p\u00e5 henne, f\u00f8r han dyttet serveringsbrettet og serviset i armene p\u00e5 henne, som om han ville si "vil du ha jobben min?". Han tok ikke serveringsbrettet tilbake, s\u00e5 hun satte det tafatt fra seg p\u00e5 et bord i n\u00e6rheten og ba om unnskyldning. Servit\u00f8ren lo ikke, men fortalte oss noen minutter senere (da hun ikke ville slutte \u00e5 r\u00f8dme og be om unnskyldning) at det var en blague (sp\u00f8k). Det var v\u00e5r introduksjon til den beryktede franske ironien. Det sies at det \u00e5 forst\u00e5 humor er noe av det siste man trenger for \u00e5 mestre et nytt spr\u00e5k, og jeg m\u00e5 si at selv om jeg fortsatt ikke har forst\u00e5tt vitsen, kunne jeg og mine nye venner etter hvert le av den.<\/p>\n

Den kvelden tok vi et middagscruise p\u00e5 Seinen, der vi n\u00f8t en deilig treretters middag mens vi opplevde Paris' skj\u00f8nnhet fra vannet. Vi passerte elskende som kysset hverandre, venner som hadde piknik med et glass vin, barnebursdager, salsa- og hip hop-dansetimer, vakker arkitektur og ber\u00f8mte broer og andre steder som var nevnt i mange av b\u00f8kene jeg hadde lest eller filmene jeg hadde sett. Den romantiske utsikten fra Seinen kulminerte i en perfekt utsikt over Eiffelt\u00e5rnet, opplyst mot nattehimmelen, badet i fargene til det ukrainske (og svenske) flagget. Fra toppen av b\u00e5ten vinket vi til forbipasserende, mens sommervinden suste gjennom h\u00e5ret. Den uh\u00f8flige kelneren var tilgitt. Et nytt kapittel hadde begynt.<\/p>\n

#3 \u00c5 l\u00e6re \u00e5 kysse, eller "la bise" – en viktig del av det \u00e5 tilpasse seg livet i Frankrike.<\/h2>\n<\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n
\"Noelle<\/picture><\/div><\/div><\/figure>\n\n\n\n
\n

Dette skjedde tidlig i min utveksling…. Fremmede i badebukse og bikini lener seg inn mot meg for \u00e5 kysse meg. Jeg f\u00f8ler meg veldig ukomfortabel. Det er en av mine f\u00f8rste helger hos den franske vertsfamilien, og vi er p\u00e5 bassengfest. La bise, den klassiske franske hilsenen, er en vitenskap i seg selv. I sin grunnleggende form g\u00e5r den ut p\u00e5 at en person forsiktig st\u00f8ter kinnene til en annen person samtidig som han eller hun lager en kysselyd (omtrent som et luftkyss). Den n\u00f8yaktige fremgangsm\u00e5ten avhenger imidlertid av personen og regionen der la bise utf\u00f8res. Noen lager ikke kysselyden. Noen kysser faktisk den andres kinn. Noen gj\u00f8r det \u00e9n gang, andre to ganger, andre igjen tre ganger. I de fleste deler av Frankrike kysser man h\u00f8yre kinn f\u00f8rst, mens man i S\u00f8r\u00f8st-Frankrike kysser venstre kinn f\u00f8rst. Denne kunnskapen er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 unng\u00e5 at den ene personen svinger til h\u00f8yre og den andre til venstre, slik at det nesten blir et ekte kyss leppe mot leppe. Til tross for at jeg har blitt instruert i alt dette, er jeg helt r\u00e5dvill n\u00e5r disse halvnakne fremmede kommer bort til meg for \u00e5 hilse p\u00e5 meg p\u00e5 en altfor intim m\u00e5te. Heldigvis har vi nettopp ankommet bassenget, og jeg er fortsatt fullt p\u00e5kledd. Jeg r\u00f8dmer bare ved tanken p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re dette if\u00f8rt bikini.<\/p>\n

#4 Utvekslingsoppholdet mitt i Frankrike<\/h2>\n

Som utvekslingsstudent p\u00e5 Classic-programmet vet man aldri n\u00f8yaktig hvor i vertslandet man havner. Jeg ble plassert i Poissy, en rolig liten by i utkanten av Paris, i et komfortabelt hvitt hus med r\u00f8d port og en hage med h\u00f8ns. Jeg bor hos en omsorgsfull familie med tre ten\u00e5ringsbarn, hvorav to bor i egne leiligheter i l\u00f8pet av uken, men kommer hjem i helgene. Det er en dobbeltplassering, noe som betyr at en annen utvekslingsstudent, Alicia fra den tyske delen av Sveits, ogs\u00e5 bor hos familien. Vi er romkamerater, noe som gir oss vennskap og st\u00f8tte mens vi begge tilpasser oss den franske livsrytmen.<\/p>\n

Poissy viste seg \u00e5 v\u00e6re den ideelle beliggenheten – bare 30 minutter med tog til hjertet av Paris, men likevel langt nok unna til at vi kan sove omgitt av rolige gater og ha en hest i n\u00e6rheten n\u00e5r vi har lyst til \u00e5 ri en tur i skogen. I helgene drar jeg gjerne til Paris med venner s\u00e5 ofte som mulig. Et spesielt minneverdig bes\u00f8k fant sted under moteuken i Paris i begynnelsen av oktober. Selv om venninnen min og jeg ikke hadde billetter til noen moteshow, var det folk i oppsiktsvekkende antrekk overalt, og vi s\u00e5 til og med et par kjendiser som bare vandret rundt i byen.<\/p>\n

#5 Noen kulturelle h\u00f8ydepunkter p\u00e5 utveksling i Frankrike<\/h2>\n

Til tross for en god plassering og mange advarsler ble jeg overrasket over hvor stort kultursjokk jeg opplevde. Jeg har m\u00e5ttet venne meg til tilsynelatende urimelige spisetider (som middag kl. 22.00), skoledager fra kl. 08.00 til 18.00, sm\u00e5 manuelle biler og en helt ny m\u00e5te \u00e5 kle seg p\u00e5, for \u00e5 nevne noe. Men som vertsfamilien min stadig minner meg p\u00e5, er det ikke langt til IKEA hvis jeg skulle f\u00e5 hjemlengsel.<\/p>\n

I Sverige kaller vi l\u00e6rerne ved fornavn, siden de blir sett p\u00e5 som elevenes likeverdige. Her i Frankrike kaller jeg l\u00e6rerne mine for Monsieur eller Madame etterfulgt av etternavnet. Det er ikke noe nytt for nordamerikanere, men det som overrasket meg, var at l\u00e6rerne bruker den h\u00f8flige vous-formen ogs\u00e5 overfor elevene, noe som understreker avstanden mellom l\u00e6rer og elev. De fleste franskl\u00e6rere er ganske strenge, men de vennlige og st\u00f8ttende elevene p\u00e5 high school gj\u00f8r opp for det. En gang i filosofitimen min m\u00e5tte jeg lese en sv\u00e6rt komplisert tekst h\u00f8yt, og jeg snublet over passasjen med tvilsom uttale. Da jeg endelig kom til slutten, ba l\u00e6reren meg om \u00e5 forklare teksten for klassen. Da jeg var ferdig, br\u00f8t klassen ut i applaus. St\u00f8tten fra klassekameratene mine l\u00f8fter virkelig hum\u00f8ret mitt.<\/p>\n

Selv om det til tider kan v\u00e6re t\u00f8ft, vil jeg oppfordre alle ungdommer som har mulighet til det, til \u00e5 delta i studentutveksling. For meg har det v\u00e6rt en veldig styrkende f\u00f8lelse \u00e5 l\u00e6re at jeg kan begynne p\u00e5 nytt i et nytt land, p\u00e5 en ny skole og p\u00e5 et nytt spr\u00e5k, og likevel v\u00e6re i stand til \u00e5 bygge meg et godt liv fra bunnen av p\u00e5 ganske kort tid. Og hvis jeg kan gj\u00f8re det, kan du ogs\u00e5!<\/p>\n

#6 L\u00e6re fransk og pr\u00f8ve nye ting<\/h2>\n

Franskkunnskapene mine utvikler seg faktisk i raskt tempo. Jeg tar til meg noen av favorittuttrykkene (slang) fra jevnaldrende og l\u00e6rer meg \u00e5 uttrykke meg bedre som en innf\u00f8dt p\u00e5 dette fremmede spr\u00e5ket. Som vertsfamilien min sp\u00f8ker med, vil jeg imidlertid aldri mestre en up\u00e5klagelig fransk aksent og uttale f\u00f8r jeg l\u00e6rer meg \u00e5 like \u00e5 spise muggen ost, noe jeg enn\u00e5 ikke har overvunnet.<\/p>\n

I dette nye livet v\u00e5ger jeg \u00e5 pr\u00f8ve ting jeg aldri har pr\u00f8vd f\u00f8r. Vertsfamilien min er veldig engasjert i speideren og MEJ (en katolsk organisasjon for barn), s\u00e5 n\u00e5 har jeg ogs\u00e5 blitt involvert. Jeg har begynt \u00e5 spille volleyball og har f\u00e5tt gode venner der. Vertsmoren min og Alicia spiller mye tennis, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 spille tennis (til tross for middelm\u00e5dig h\u00e5nd-\u00f8ye-koordinasjon). Generelt har jeg pr\u00f8vd \u00e5 legge fra meg gamle forestillinger om at "dette liker jeg" eller "dette liker jeg ikke", og jeg utfordrer meg selv til \u00e5 si ja til alle muligheter og pr\u00f8ve alt bare for \u00e5 se hvordan det g\u00e5r. S\u00e5 langt har det g\u00e5tt bra.<\/p>\n

Finn ut mer<\/h2>\n