Utveksling uten å dra til utandet? Bli vertsfamilie!

Celine opplevde småbylivet og fant en ny familie og kjærligheten i USA

Fri May 12 2017

Navn: Celine
Alder: 21
Hjemland: Norge
Utvekslingselev i: Midlothian, Virginia, USA, 12/13

Utvekslingsåret mitt er noe jeg husker på hver dag. I løpet av dette året lærte jeg mye, og spesielt om selvstendighet. Før du reiser forbereder du deg på at det kan bli vanskelig å være borte fra venner og familie såpass lenge, og ja noen dager kan det være vanskeligere enn du trodde. Men det drukner litt når du tenker over alt det positive du har opplevd på ditt lille eventyr i statene. Å dra ut i verden og oppleve et år med en annen kultur, andre type mennesker og et annet språk, var den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt.

Det som var best med året mitt i USA var at jeg fikk drive med det jeg likte aller best i verden; cheerleading. Jeg gikk på et lag som heter Cheer Challenge All stars, som jeg dedikerte blod, svette og tårer til i løpet av året mitt. Cheerleading var hele grunnen til at jeg ville til USA i utgangspunktet, i USA gjør de jo alt mye større og bedre enn i Norge så å være cheerleader i USA var en drøm helt siden jeg begynte på NRC Tigers i 2007.

Det som jeg ikke likte med året mitt var skolen jeg gikk på, som var litt kjipt fordi det var der jeg tilbrakte mest tid. Jeg gikk på en skole midt ute på landet der det ikke gikk så mange elever, i klassen min var det ca. 20 personer. Jeg hadde ikke så mange venner på skolen på grunn av alle jentene var så forskjellige fra det jeg var vant til - mitt første møte med kultursjokk! Deres væremåter og interesser kræsjet med mine og de viste heller ikke så mye interesse for meg, men noen venner fikk jeg jo.

Jeg var veldig heldig med vertsfamilie. De stilte opp for meg konstant og tok veldig godt vare på meg. De var alltid veldig stolte av å introdusere meg for mennesker de kjente, fordi i USA er det litt status å ha en utveklingsstudent boende hos seg. I tillegg gikk vertssøsteren min på samme cheerleadinglag som meg så vi hadde masse til felles, som gjorde at vi kom veldig godt overens. Det er nå fire og et halvt år siden jeg bodde der og jeg har dratt tilbake og besøkt dem mange ganger siden den gang. Vi holder fortsatt kontakten på sosiale medier, og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å gjøre det lenge.

En annen ting som var totalt uforutsett var vel å finne kjærligheten, som jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle før jeg dro og var det første jeg gjorde når jeg kom ned dit. Det sier jo seg selv at det er dumt å få seg kjæreste som bor på andre siden av jorda, men ung og dum investerte jeg meg selv inn i et forhold. Men det gikk heldigvis bra, da vi fortsatt er sammen til den dag i dag fire og et halvt år senere.

Så for å konkludere var året mitt i USA alt annet enn det jeg forventet meg før jeg dro, men om jeg kunne dratt tilbake i tid og opplevd alt om igjen ville jeg gjort det. Alt som jeg opplevde og lærte det året er jo en stor del av hvordan jeg har utviklet meg som person, og jeg tror ikke jeg hadde klart å takle enkelte ting i dag hvis ikke jeg hadde dratt til USA.