Mon Nov 10 2025
Hei! Jeg heter Harry og dro til Italia på mitt utvekslingsår. Jeg bodde i Cagliari på Sardinia i 10 måneder.

Jeg syntes det virket veldig spennende å fordype meg i en ny kultur, med nye mennesker, et nytt språk og selvfølgelig nye opplevelser. Et år hvor jeg kunne finne ut hva jeg ville og utvikle meg som person. Jeg valgte å dra til Italia fordi da moren min og jeg var der på skiferie, forelsket jeg meg i språket og måten folk virket på. Mitt inntrykk av italienerne var at de var pratglade, imøtekommende og virket som om de nøt livet. Dette var noe jeg ønsket å oppleve og lære av.
Jeg syntes skolen i Italia var gammeldags sammenlignet med svenske skoler. Lærerne holdt for det meste forelesninger, og vi gjorde ikke noe gruppearbeid. Lærerne var mer autoritære enn i Sverige, hvor man er mer som venner med lærerne. En annen ting var at man gikk på skolen seks dager i uken, også på lørdager. Skoledagene var imidlertid korte, og man spiste alltid lunsj hjemme etter skolen. Skolen var veldig utfordrende for meg i begynnelsen, spesielt siden jeg ikke kunne språket. Men selvfølgelig ble det bedre etter hvert.
Det var ganske lett for meg å få venner. Klassekameratene mine var veldig imøtekommende og snille. De inviterte meg til å være med fra begynnelsen av. Jeg prøvde også å alltid ha noe å gjøre i fritiden. Jeg spilte mye fotball og gikk på treningsstudio. Sport er flott fordi du finner felles interesser med andre på din alder.
Jeg ble også veldig god venn med de andre utvekslingsstudentene på Sardinia. Noen ganger kan det være vanskelig å være sammen med folk som ikke helt forstår hvordan det er å være utvekslingsstudent, så det var veldig hyggelig å ha de andre utvekslingsstudentene. Mine beste venner blant de andre utvekslingsstudentene kom fra Mexico, Belgia, Bolivia, Danmark og Sverige. En av svenskene bodde veldig nær der min svenske familie nettopp hadde flyttet, så nå er vi naboer i Sverige!
Å bo hos en annen familie kan høres skummelt ut. Og i begynnelsen var det litt rart. Jeg ble plassert hos en familie med en mor og en vertssøster på samme alder som meg og en ett år gammel puddel 🐶. Det var noen kulturkollisjoner av og til, da det er ganske stor forskjell mellom familiekulturen i Sverige og Italia. Men jeg ble fort vant til det, og så ble vertsfamilien min og jeg veldig gode venner. Nå er de som en ekstra familie som jeg kan snakke med om problemer, hvordan jeg føler meg, hva jeg synes om forskjellige ting osv. Vertsøsteren min har allerede besøkt meg i Sverige.
Jeg kunne ikke italiensk før jeg kom til Italia. I begynnelsen var det vanskelig og føltes nesten skummelt, langt utenfor komfortsonen min. Det var ikke så lett å snakke engelsk heller, siden de fleste italienere ikke snakker engelsk så godt. Men da jeg begynte å forstå italiensk, ble det mye morsommere. Rundt jul bestemte jeg meg for å virkelig prøve å snakke italiensk, og da gikk det ganske fort. Da jeg dro hjem til Sverige, var jeg i grunnen flytende.
Bortsett fra klimaet og skolen, var den største forskjellen hvordan folk er. I Sverige er folk litt mer stille og reserverte. I Italia elsker folk mennesker og er veldig imøtekommende. De elsker å være sosiale og kan være ganske høylytte, haha.
Nei, haha. Jeg trodde alt ville komme naturlig, jeg skjønte ikke at det ville kreve mye innsats å lære språket.
Hvis du prøver og gjør en innsats, vil du få resultater. Jeg har utviklet en slags «jeg kan gjøre det»-mentalitet.
Menneskene jeg har blitt kjent med, både familie og venner, og å oppleve en annen kultur. Jeg vil alltid ha Italia og vertsfamilien min i hjertet mitt. Dessuten var det ikke så verst å bo på en middelhavsøy med noen av verdens vakreste strender i et år...
100 %! Det er en helt unik opplevelse. Du vokser som person når du bor sammen med mennesker fra en annen kultur. Det gir deg et nytt perspektiv. Og selvfølgelig er det også veldig gøy.